top of page

#23

23 Nøkkelkort

23 Nøkkelkort

Kort som brukes til å lære begreper utenat. Begrepet skrives på den ene siden av kortet og forklaringen på den andre siden.

.

Sett at du trenger å lære deg 50 gloser, eller 25 viktige begreper innen økonomi. Det finnes et verktøy som lar deg lære deg dette utenat på en effektiv og strukturert måte:

Nøkkelkort, eller «puggekort» er små papirkort hvor du skriver begreper du skal lære deg på den ene siden og forklaringen eller oversettelsen på den andre siden.

Du kan bruke nøkkelkort til å lære gloser, begreper, fakta, formler osv. Antageligvis er nøkkelkort det vanligste verktøyet for å lære seg begreper utenat (1).

Eksempler på nøkkelkort




Hvorfor lage nøkkelkort

Nøkkelkort er et effektivt læringsverktøy, fordi de bygger på en av de kraftigste metodene for å lære seg noe utenat: uthenting. Uthenting går ut på at du selv forsøker å komme på eller «hente ut» informasjon fra hukommelsen din. Det er litt ironisk, men jo mer du henter informasjon ut fra hukommelsen din, jo bedre fester det seg der. Når du øver med nøkkelkort er det nettopp dette du gjør. Du forsøker å komme på ordene på egenhånd først, og ser kun på riktig svar etter at du selv har forsøkt.En annen stor fordel med nøkkelkort er at de gir deg tilbakemelding på hva du allerede kan godt, og hva du trenger å bruke mer tid på. Slik får du en statussjekk hver gang du øver med nøkkelkort. Ved å ta ut nøkkelkort du kan godt, får du brukt mer tid på de som er vanskelige. Det er også en god måte å prioritere på.Nøkkelkort går dessuten veldig raskt å lage, og det egner seg godt til repetisjon i små tidslommer, for eksempel når du sitter på bussen eller har et kvarter til overs før trening.

Når er det lurt å bruke nøkkelkort

Nøkkelkort egner seg godt når du trenger å lære deg gloser, begreper, formler og enkeltfakta utenat, og er spesielt nyttige dersom du har mange slike å lære deg.

Andre hukommelsesteknikker som akronymer, setninger, reiserute og historie egner seg best til en liten gruppe ord som hører sammen, slik som delene i et menneskeøre.

Slik lager du nøkkelkort

Du kan lage fysiske nøkkelkort av papir eller digitalt ved hjelp av en app, slik som Anki, Kahoot!, Quizlet, Studyblue og Brainscape.For å lage fysiske nøkkelkort:

  1. Kjøp nøkkelkort hos bokhandel eller lag de selv av tykt papir ved å klippe ut kort i ca. samme størrelse som et bankkort.

  2. Skriv begrepet på den ene siden og formelen/oversettelsen/definisjonen på den andre siden.

Slik øver du med nøkkelkort

Ha alle kortene i en bunke. Les det øverste kortet, og forsøk å komme på hva som står på baksiden. Snu kortet og se om du hadde rett. Fortsett til neste kort.

Det er lurt å stokke om på rekkefølgen innimellom. Du kan også variere «hvilken vei» du leser kortene – hvis du lærer japanske gloser, kan du se på de norske ordene og forsøke å komme på de japanske – og motsatt. Etterhvert som du blir bedre kjent med kortene, kan det være lurt å dele bunken i to: En bunke for enkle begreper, og en bunke for begreper du sliter med. Bruk mest tid på de vanskelige!Dersom du bruker en app, kan du bruke funksjonaliteten i appen for å lage flere bunker, stokke om på rekkefølgen osv.

Hvor lenge du bør øve

Husk prinsippet om spredning. Det er mer effektivt å bryte læringen ned i flere korte økter fremfor en lang økt, og når du skal lære noe utenat blir det desto viktigere. Det er også bedre å jobbe litt med alle nøkkelkort hver dag, fremfor å dele de opp i mindre bunker og kun fokusere på noen få nøkkelkort i en sesjon (2).Det beste er å sette av litt tid hver dag eller uke (f.eks. 15 minutter) til å gå igjennom alle nøkkelkort du har. Det går også an å gå igjennom en bunke, til du klarer alle på første forsøk. Slik gjør du det: Gå igjennom bunken. Nøkkelkort du klarer på første forsøk, legger du i en egen bunke. De du ikke klarer, legger du bakerst i hovedbunken. Slik fortsetter du til du ikke har igjen flere kort i hovedbunken.

Kilder

  • (1) Kornell, N., & Bjork, R. A. (2008). Optimising self-regulated study: The benefits—and costs—of dropping flashcards. Memory, 16(2), 125-136.

  • (2) Kornell, N. (2009). Optimising learning using flashcards: Spacing is more effective than cramming. Applied Cognitive Psychology: The Official Journal of the Society for Applied Research in Memory and Cognition, 23(9), 1297-1317.

bottom of page