26 Levende bilde

Når du skal lære deg noe nytt kan det være nyttig å danne seg et levende bilde som representerer det du skal lære. Skal du for eksempel huske at Roald Amundsen nådde Sørpolen på ski i 1911, kan du se for deg en langrennsløper som holder begge stavene opp i været. De to stavene representerer tallet 11 og skiløperen Roald Amundsen.

Eller om du skal lære deg det kinesiske tegnet for menneske, «人», kan du se for deg at tegnet blir til et menneske som spaserer bortover.

Hvorfor danne levende bilder

Hjernen har en superkapasitet for alt som er visuelt. Faktisk er nesten 50% av hjernen i bruk når visuell informasjon behandles. Til sammenligning er bare rundt 10% i bruk når auditiv informasjon behandles (1). Resultatet av dette er at hjernen har en veldig god hukommelse for bilder, mye bedre enn ord, tall, datoer, formler osv. For eksempel har eksperimenter demonstrert at om man viser personer flere tusen bilder i strekk, kan de klare å huske rundt 90% av bildene flere dager senere (2). Forskning viser også at det er enklere å huske et ord sammen med et bilde, enn et ord alene (3).

Dersom du danner bilder når du lærer, utnytter du hjernens superhukommelse.

Når er det lurt å danne levende bilder

Levende bilder egner seg best til å lære enkeltfakta, begreper, årstall, gloser eller regler.Levende bilder kan også brukes i kombinasjon med andre teknikker.

• For eksempel kan du bruke akronymet «HOMES» til å komme på navnet på de store innsjøene i USA (Huron, Ontario, Michigan, Erie, Superior) og så et levende bilde av et hus som flyter på vannet for å komme på akronymet «HOMES».

• Har du flere ord som hører sammen, kan du også danne et bilde for hvert av ordene og så knytte de sammen med enten Reiserute- eller Historie-teknikken.
  

Slik danner du levende bilder

Bilder som er litt sprøe, morsomme, flaue eller inneholder bevegelse, er enklere å huske enn kjedelige stillbilder (4). Hvis bildet er så flaut at du ikke tør fortelle det til noen andre, vil du antageligvis huske det svært godt. Poenget er ikke å finne et bilde som kan funke for alle, men å finne et bilde som kan funke for deg. Noen ganger kan det være lurt å bruke litt tid på å komme opp med et godt bilde. Kommer du opp med flere, men ikke synes et spesielt bilde er best, kan det være lurt å velge det første du kom opp med, siden dette mest sannsynlig vil være det letteste å huske.

Når du har bestemt deg for et bilde, så se det for deg flere ganger. Bruk fantasien og lev deg inn i bildet. Om du klarer å legge til lyd, lukt, eller smak vil det gjøre bildet enklere å huske.

Eksempel:

Sett at du lærer himmelretningene på spansk: «Este» betyr øst og «oeste» betyr «vest». Disse er lette å forveksle. Så hva med et levende bilde? Det som skiller de to ordene er en «o», så det kan være lurt å lage et bilde for «oeste» som inkluderer en sirkel, noe som er rundt eller et objekt som begynner på bokstaven o. Samtidig bør bildet inneholde noe som du forbinder med «vest». Det kan være en person som bruker en rund badering som flytevest, eller du kan se for deg at du stirrer inn i det runde pistolløpet til en cowboy.

For hver bokstav, forsøk å komme opp med ord som til sammen kan danne en setning. Dersom du ikke trenger å huske ordene i en bestemt rekkefølge, kan du endre på rekkefølgen på bokstavene mens du eksperimenterer.

Kilder

• (1) Oakley, Barbara A and Terrence J Sejnowski. "What we learned from creating one of the world’s most popular MOOCs." npj Science of Learning 4, (2019): Article number 7.

• (2) Standing, Lionel, et al. "Perception and memory for pictures: Single-trial learning of 2500 visual stimuli." Psychonomic Science 19, no. 2 (1970): 73-74.

• (3) Whitehouse, A. J., Maybery, M. T., & Durkin, K. (2006). The development of the picture‐superiority effect. British Journal of Developmental Psychology, 24(4), 767-773.

• (4) D'Angiulli, Amedeo, et al. "Vividness of visual imagery and incidental recall of verbal cues, when phenomenological availability reflects long-term memory accessibility." Frontiers in Psychology 4, (2013): 1-18.