38 Tøff start

Har du noen gang lurt på om du skal starte med de enkleste eller de vanskeligste oppgavene på en skriftlig prøve eller eksamen? Tidligere var det vanlig å anbefale studenter å begynne med de enkleste oppgavene. Begrunnelsen for dette var at studentene da kunne få en myk start, oppleve mestring og få sanket alle de «enkle» poengene før de ga seg i vei med de vanskelige og potensielt tidkrevende oppgavene.

Men basert på ny innsikt om hvordan hjernen jobber med problemløsing har nå forskere kommet frem til en bedre strategi: Tøff start-strategien.

Slik gjør du det

1. Les over alle oppgavene du skal løse og sett et lite kryss ved dem som virker spesielt vanskelige.

2. Begynn med den vanskeligste oppgaven. Du vil antakeligvis stå fast etter bare noen minutter.

3. Så fort du står fast, gå videre til en enkel oppgave. Det er veldig viktig at du ikke bruker mer tid på den vanskelige oppgaven, men går videre til noen enkle oppgaver.

4. Returner til den vanskelige oppgaven etter at du har løst en eller flere enklere oppgaver.

Dersom det er flere vanskelige oppgaver kan du begynne med en vanskelig først, så gå videre til et par enklere oppgaver, begynne på en ny vanskelig oppgave og så videre. Når du er ferdig med alle de enkle oppgavene, forsøker du så godt du kan å løse alle de vanskelige oppgavene i samme rekkefølge som du begynte på dem.

Derfor fungerer strategien

Når hjernen ikke klarer å løse en oppgave og du går videre til noe annet, fortsetter hjernen allikevel med å løse oppgaven på egenhånd (1). Det skjer i hjernens avslappede nettverk (på engelsk task-negative mode) (2). Når hjernen har fått jobbet på egenhånd en stund, vil den ofte klare å finne en løsning. Du har kanskje merket dette hvis du har slitt med å komme på et navn. Etter litt tid plutselig «ramler» navnet ned fra himmelen. Da har hjernen jobbet på egenhånd med å forsøke å komme på navnet.Dette fenomenet kan du utnytte på prøver ved å begynne med vanskelige oppgaver. Når du står fast og går videre til enklere oppgaver, fortsetter hjernen å jobbe med den vanskelige oppgaven på egenhånd mens du fokuserer på å løse de enkle oppgavene. Når du senere returnerer til den vanskelige oppgaven er det større sjanse for at du får den til.

Når er det lurt å bruke Tøff start-teknikken

Tøff start-teknikken egner seg for skriftlige prøver som inneholder flere oppgaver. Den vil kun fungere om du har brukt litt tid på å forberede deg. Dersom du sliter med testangst og blir stressa av å begynne med de vanskeligste oppgavene, kan det være lurt å ikke ta i bruk denne teknikken.

Kilder

• (1) Sio, U. N. and T. C. Ormerod. "Does incubation enhance problem-solving? A meta-analytic review." Psychological Bulletin of Science, Technology & Society,(2009): 135.

• (2) Fox, MD, et al. "The human brain is intrinsically organized into dynamic, anticorrelated functional networks." PNAS 102,(2005): 9673 - 9678.